.nu

Skolearbeid og essays fra videregående skole
Søk skolearbeid

Robinsonade - Fanstasiön

Emne: Swedish
| Mer

Klokken er rundt syv om morgenen. Ut på fortauet gå eller løpe heller stress Jönköpingbor å være å jobbe, trøtt
hundeeiere går sine hunder og stigerør pensjonister er ute og stavgang. Når disse Jönköpingbor går forbi leiligheten huset
8A så sjekk dem merkelig oppover mot andre etasje, der bor 23-åringen kasserer Maja Bengtsson og 27- år gamle AT lege
Erik Sansdal.

"Men hva faen de er ikke min skyld,» ropte Erik.
"Men stopp, gjør du ikke?", Hulk hysterisk Maja.
"Nei, det gjør jeg ikke. Du vil fortsatt alt så seriøst, ta det for hva det er i stedet. "
"Men det er lett for deg og si at bare kan gå og spørre faren din om penger!"
"Nei, Maja så ..." Han gikk nærmere henne for å prøve å trøste, men det var nytteløst.
"Hysj!" Hun følte seg så frustrert og trist, at han aldri kunne forstå og gi etter.
"Men, Maja ..."
"Stille, jeg vil aldri se deg!"
Toot, Toot! Erik raskt se ut av vinduet. Det er John som har kommet. Erik rov raskt spiste hans koffert.
"Nå trenger du ikke vil ha meg, jeg kommer nå," sier han kald, og etterlot henne helt skjelvende med sinne midt i
hall gulv, søt som sukker og vått av tårer. Han løper ned trappen og ut gjennom de store runde port.
"Hei! Skulle jeg hjelpe deg? "
"Vel, nei det er greit." Erik pakke sakene sine og sitter siden i bilen. Johan starte bilen, og de kjører av gårde. Han er like
lykkelig som vanlig, men med et stikk av spenning av hva de hadde foran seg.
Gjennom to måneder kunne Erik og Johan ri rundt i verden for å rocke klatre. Til sin drøm skulle gå i oppfyllelse så
hadde de fått lov til å jobbe over flere timer. Erik som har en far som er administrerende direktør i Ericsson ikke rive så hardt
Johan, men han hadde jobbet så mye som han kunne i alle fall. Gutta ble kolleger ved Jönköping sykehus, de hadde kjent
hverandre, så lenge de kan huske. Men nå i det siste de ville gjøre at de elsket mest, til Arlanda og fjell!
De hadde gått nesten to timer med stillhet nå og stemningen var ikke rett på toppen som det skal. Erik satt lent mot setebeltet
og stirret ut av vinduet som han hadde gjort hele turen så langt, tenkte han på Maja. John kikket på nå
dystre men ellers så spent Erik, så sa han "Nei, nå du ta og snappe deg opp. Enten du fortelle meg hva som har
skjedd eller kan du faktisk ta og se opp den muntre mien. " Erik bestemte seg for å ta det siste alternativet, han var ikke så
mye å snakke om sine følelser.
Han skrudde på radioen og rettet opp noen 80-kanal. Direkte Johan begynte å synge sammen og Erik hang på kort tid etterpå.
En tid senere kom de på flyplassen og etter en time satt de på flyet, klar til å løfte. Erik følte det begynte
trykke i ørene, begynte han intensiv tygge tøffere på tyggegummi han hadde i munnen, babyer skrek høyere. Nå begynte
stopp skjev så mye oppover og Erik kikket på John og pustet ut. Kort tid etter ro hadde avgjort begynte
Flyet vippe nedover. Passasjerene så spent rundt, ville sikkert fly skråning nedover? Flyet var skjev mer og mer, folk må
bo i setene for ikke hodestups fall, men etter en stund var det bare de sterke som klarte å holde seg. Folk lave i
en stor haug på bunnen mot pilot dør, noen skadet og resten helt ute av stand til å stige eller å gjøre noe med situasjonen. Planet
rushed bare raskere og raskere ned. Johan og Erik ble skrevet ut på et hjørne.
«Hvis jeg dør ...» begynte John, så kom en stor krasj og hele flyet veltet. De som fortsatt var i live var
fylt med frykt og fortsatte å holde seg en god stund i flyet. Plutselig, en gammel mann, kanskje 60 år tippet Erik.
Den gamle mannen gikk nedoverbakke rundt publikum og gjorde veien til døren, åpnet han det og gikk ut. Erik og Johan som vi vurderte dette en
teamet ganske nøkterne besluttet å henge på den gamle mannen.
Bakken var tørr bein og solen slå. Det var fullt av store vakre trær og fargerike blomster, fugler kvitret hyggelig, hav
var lyn fortsatt og glitret vakkert som en diamant, de var på en øy.
«Se hva vakker! "Utbrøt John som ikke hadde lagt merke til da Erik gikk av mot planetens glødende for.
Erik blikk seilte rundt for den gamle mannen, til slutt, så han to føtter og et stykke av to bein som stikker ut over flyets fremre spissen.
Erik nølte men så gled fra Johan i retning av flyet og mannen.
"Ah!" Den gamle mannen hoppet da Erik kom.
"Oh sorry det var ikke meningen å skremme deg," beklaget Erik.
"The unnskyldning er mottatt ... men nå vil jeg at du skal ta og høre på dette," den gamle mannen pekte mot flyet. Erik la øret mot
kokeplate og lyttet oppmerksomt, så snudde han til den gamle mannen, og stirret inn i øynene hans.
"Kkkommer EEx ... plodera tror du?" Staggered Erik fremover
"Jeg vet ikke," sa den gamle mannen usikker ... Men vi må få dem ut andre. "
Erik og den gamle mannen var akkurat på vei inn gjennom døren til flyet når Johan ropte på dem for å komme dit. "Se hva jeg har funnet,"
Johan sa, og rakte hånden mot Erik og den gamle mannen. I hånden var en liten skilpadde.
"Hvordan har det vært i stand til å komme hit, kan vi ikke være så veldig langt fra flyplassen og hvor det er neppe skilpadder"
Erik sa spørrende.
"Nah, jeg vet ikke, det er rart," sier Johan.
"Vel, vi kan filosofere om det senere, nå må vi få den andre fra flyet," sa den gamle mannen med en autoritativ stemme.
"Hvorfor?" Spurte Johan
"Stille!" Hveste den gamle mannen. Det var død stillhet bortsett fra flyet som hummad mystisk vis en liten stund, og deretter steg opp i en stor
eksplosjon. De tre overlevende kunne ikke få seg til å flytte eller si noe. Midt i sin sjokk og tristhet som falt over den lille
skilpadde på ryggen og ga bort en så søt og rar lyd som gutta ikke kunne holde tilbake en liten latter.
"Vi må gå inn i flyet og sjekke om det er noen som lever," sa den gamle mannen høytidelig
"Ingen kunne ha overlevd eksplosjonen," sier Johan dyster
"Nah, men vi må sjekke om det," sa den gamle mannen.
"Ok da vi så her, man går inn og sjekke og de to andre må stå utenfor klar til å hjelpe.» «Hvem går ut?"
spurte Erik.
"Jeg kan," svarte den gamle mannen.
"Bra," sa Erik og Johan i driften.
Som forventet, overlevde ingen og de tre overlevende hadde nå delt opp husarbeid. Beacon som var hoved
trengte dem ikke å tenke på så langt fordi flyet var i brann. Hva forble var deretter fikse noen form for krisesentrene for natten og
det åpenbare å finne noe å spise. Maten var nummer 1 som Johan og Erik gikk ut i de store rike skogen for å lete. Før
gikk inn i skogen, slik at de hadde funnet en stor haug av noen merkelige lys grønn Baota blader. De var like stor som en og en halv A4-papir.
De var rask oppstart at de kunne være av stor bruke dem til å bygge et krisesenter. Det var et flott sted i le pen
nær stranden som de ville ha til leiren. Bladene var imidlertid litt bort på noen steiner, og det ble ganske komplisert å få
det slik at det ville ta en stund å laste ned.
Mens Erik og Johan var på utkikk etter mat så lastet ned den gamle mannen så mye løv og greiner til frontruten som kroppen hans ville tillate.
Den gamle mannen var ikke så veldig lenge, og han hadde en liten øl mage som de fleste 60-åringer. Man kan ikke direkte si at han hadde den beste
fitness, men han var sta som en gammel geit.
"Ha ha!" Lo Erik og Johan. De hadde funnet et tre fullt av kokosnøtter.
"Assa VA er dette merkelig sted" "First Tortoise og nå kokosnøtter?" Spurte Eric.
"Ja, ikke sant, og vi kan ikke være så veldig langt unna flyplassen."
"Jeg tror vi bør utforske øya litt i morgen. Øya er kanskje nær nok til fastlandet at vi kan svømme eller bygge en flåte til
ri i landet. "
"Ja, jeg tror at vi burde, men nå kom så få noen grub," sier Johan lykkelig.
Gutta fylt armene med så mye kokosnøtter som ville passe. Plutselig kom det en lyd fra noen beveger seg i den tette
mørke brune busker noen få meter unna. John og Erika hoppet og falt kokosnøtter som falt til hardpakket
skog lander med et dunk. Det kom en ny lyd, det føltes mer truende denne gangen.
"Ahhh! Mommy hjelp! "Ropte Erik og Johan verste barne rumper og begynte å løpe mot stranden
galninger.
"Hvorfor er du skriker så samme?" Spurte den gamle mannen da de kom til stranden.
"De huh noe skumle monstre i buskene," forklarte Eric
"Dyret skrek forferdelig og truende, det hørtes ikke menneskelig", fylt Johan i.
"Haha, ja, der ikke gi en jævla på" humret den gamle mannen ... "du bare prøver å skremme meg."
"Nei det er sant," protesterte John
"Vi lover", sier Erik
"Vel, har du fått noe mat da?"
"Nei, vi droppet alle kokosnøttene vi var så redd," sa John.
"Vel, da kan du godt gå få dem da," sukket den gamle mannen.
"No way! Er du gal! »Utbrøt Erik og Johan i ett.
"Ok da, vil jeg måtte gjøre det, hvor er det?"
"Omtrent ½ miles vest for her, vil jeg tro," sier Erik.
"Ok, ser deg snart da," sa den gamle mannen og venstre.
Den gamle mannen var en ekte Skogsmulle og fant raskt kokosnøtter. Men nå var det et problem, den gamle mannen ikke kunne få
nok med bare armene, hvordan han ville løse dette nå da. Vel, slik han var, gjorde han en bunt med hjelp av granbar
som han bandt sammen med skarp og langt gress stripe, fikk han til å se ut slik at han ikke klippe selv. Det var en veldig mystisk skog,
mens det var som en typisk svensk skog, så var det store kraftige palmer med kokosnøtter og trær med stor tropisk
blader. Solen var fortsatt og bakken var tørr bein. I alle tilfeller, den gamle mannen kokosnøtter i den såkalte bundle og så begynte han
gå tilbake til Erik og Johan. I den brennende varmen fra den gamle mannen ble sliten og stoppet under et tre i skyggen for å hvile litt. Noe rødt dryppende plutselig ned på den gamle mannens føtter, så han på tommelen hans hvor han hadde et sår i det siste, men det var helt tørt og fint. En mer dråpe blod kom og enda en, tempo mellom hver dråpe rose. Den gamle mannen så opp, men kunne ikke se. Nå begynte han
bli litt redd, kanskje det var et dyr en stund. Nei, det kan ikke sies for seg selv, men det "nei" gjorde ikke
lang for en skremmende mooing menneskelignende lyd, men fortsatt ikke ropte ovenfra treet. Den gamle mannen tok raskt tak i kokos bunt og
begynte å løpe for livet mot kysten. Han var så redd at han ikke torde se tilbake eller stoppe for å få igjen pusten.
Når den gamle mannen kom tilbake, sa han at han nå trodde dem av dyret og så spiste dem opp kokosnøtter i stillhet slik at de
kunne høre om det var noen. Ingen lyd ble hørt, og ingen kom, hadde det begynt å mørkne og de nå satt i sitt nybygde hus.
"Tenk hvordan vil dyret her ..." sa Johan "... og spise oss opp" fylte den gamle mannen i.
"Tror vi vil aldri hjemme, så jeg vil aldri se Maia igjen, det var det siste jeg sa til henne at hun ikke vil se
meg. Oh hvordan kunne jeg være så dum? »Utbrøt Erik desperat.
"Klart vi kommer hjem, vi må fordi jeg nekter å sitte igjen med at dyret," sa den gamle mannen
"Ja, i morgen skal vi bygge en flåte eller noe så vi kommer hjem," sier Johan
Neste morgen de begynte å tenke. De tenkte og tenkte og tenkte. Ca 4 timer senere, de tre mennene kom til
perfekt måte å komme hjem. Så dette var planen: Lag en flåte med to veldig lang tau slik at Johan og Erik kunne lempe inn i den gamle mannen
Hvis det var krise. Bølgene var stor nå, og fordi de trodde at de ikke var så langt fra fastlandet så de trengte å fullstendig
kan ikke ta sjansen på å slippe flåten gratis. Før den gamle mannen gikk, hadde de funnet et stort skjell som du kan blåse gigantiske høye lyder
i, så i tilfelle den gamle mannen så noen båt eller noe som de var bare for ham å blåse i sneglehuset og håper at noen har hørt. Mens
den gamle mannen var ute på flåten så vant Erik og Johan sin klätteregenskaper og klatret opp i høye trær og sette alt
oppsiktsvekkende i tretoppene.
Johan og Erik satt og så tauene til flåten da de så en stor båt som sto og tutet i vannet. De hadde blitt funnet.
Johan og Erik lo og jublet, danset og klemte hverandre, Erik fikk selv et lite kyss på kinnet, men deretter
der litt pinlig og begynte å oppføre seg igjen. Men det var neppe til å unngå hele ansiktene deres lyste av glede
funnet.
Da de ankom havnen så det var medisinsk personell og krise ledere takle, men de var ikke trengs var gutta helt
okay. Når gutta gikk av båten ble dem overfalt av pressen, men Erik gikk av båten endelig ikke bryr seg om dem. Den
Alt han så var Maja. Han gikk opp til henne som kastet seg i armene hans og gråt.
"Jeg trodde du var død, og jeg var så dum, beklager, beklager," hulket Maja.
"Sch, jeg er her nå, og ikke bry deg om det, jeg var minst like dum som deg."
Erik og Maja levde lykkelig alle sine dager. Johan og gamle mannen ble kjendiser og måtte gå til gallaer og leve livet herlig
dager.
De hadde vært på øya i tre lange dager. Dyret de sa ikke et pip om noen, de var ikke helt sikker på om det var
virkelighet eller om de bare hadde forestilt meg, og de ønsker ikke å risikere hans ekteskap eller kjendis.

based on 14 ratings Robinsonade - Fanstasiön, 2.8 av 5 basert på 14 rangeringer
| Mer
Sats Robinsonade - Fanstasiön


Relatert skolearbeid
Følgende er skoleprosjekter håndtere Robinsonade - Fanstasiön eller på annen måte knyttet til Robinsonade - Fanstasiön.

Kommentar Robinsonade - Fanstasiön

« | »